<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Jacob Aall

41 år gammel. Fra Aust-Agder.

  • aall-jacob.jpg

Jacob Aalls far var en av Porsgrunns fremste kjøpmenn, men hadde tidlig bestemt at sønnen burde bli embetsmann. 15 år gammel ble Jacob derfor sendt til universitetsbyen København hvor han fant seg godt til rette. Tross toppkarakterer både til artium og teologisk embetseksamen, ble han likevel aldri prest. Han hadde alltid interessert seg for naturvitenskap og etter nye studier og en lengre Europa-reise, fikk han øynene opp for bergverksdrift. I 1799 kjøpte han Nes Jernverk sammen med broren Niels.

Jacob Aall

  • Parti: Unionspartie
  • Fylke: Aust-Agder
  • Yrke: Jernverkseier
  • Nasjonalitet: Norsk
  • Alder i 1814: 41 år gammel
  • Valgdistrikt: Nedenes amt

I motsetning til andre eidsvollsmenn, møtte Jacob Aall på riksforsamlingen uten å være valgt. En søknad som Christian Frederik personlig hadde imøtekommet, hadde imidlertid sikret ham plass i forsamlingen. Med seg hadde han et eget grunnlovsforslag. Hovedideene i forslaget var å sikre et stabilt pengevesen og å hindre at én samfunnsgruppe fikk for mye makt. For å oppnå dette ville Aall beholde eneveldets sterke sider og endre de svake. Den utøvende og lovgivende makten skulle forbli hos Kongen, siden han var den eneste som kunne heve seg over enkeltgruppenes særinteresser og sikre «enhet i styringen». Den skattleggende makt derimot burde tilkjennes folket ettersom Kongen ofte tenkte mer på personlig prestisje og makt enn på folkets ønske om fred og velstand.

Aall har blitt betegnet som liberal-konservativ, men var fremfor alt en utpreget realist. Han var nært knyttet til Danmark, men da Kielfreden var et faktum, så han ingen annen realistisk løsning enn union med Sverige. Likeledes gikk han under riksforsamlingen mot økonomiske reformforslag som han selv hadde lansert før 1814 av frykt for uante konsekvenser og vanskeligheter ved gjennomføringen. Blant annet talte han mot å oppheve fabrikkeier- og sagbruksprivilegiene og var dermed også med på å trygge «pengeadelens» innflytelse som han tidligere hadde advart mot. Utover dette var Aall skeptisk til nasjonale stemninger og gikk mot Eidsvollsgarantien, innfødsretten og lignende forslag.

I perioden 1815-1830 var han flere ganger stortingsrepresentant og bemerket seg også som forfatter, sagaoversetter og historiker. Aalls enrindringer utgjør en viktig kilde til kunnskap om begivenhetene i 1814.