<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Christian Magnus Falsen

32 år gammel. Fra Akershus.

  • falsen-christian-magnus.jpg

Falsen kom fra en familie av embetsmenn og jurister, og var også selv blitt nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter studier og karriere i København. Lenge virket han åpen for en overenskomst med Sverige, men under riksforsamlingen ble han likevel leder for selvstendighetspartiet. Åpenheten skal ha vært et forsøk på å spionere på kretsen omkring Wedel, og også under riksforsamlingen ble Falsen anklaget for å gå Christian Frederiks ærend.

Falsen har ikke uten grunn blitt kalt ”grunnlovens far”. Deler av Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som han og lektor Adler utformet, men det er også klare forskjeller mellom utkastet og Grunnloven. Det adler-falsenske grunnlovsutkast foreslo blant annet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget enn den endelige grunnloven.

Christian Magnus Falsen

  • Parti: Selvstendighetspartiet
  • Fylke:Akershus
  • Yrke:Sorenskriver
  • Nasjonalitet:Norsk
  • Alder i 1814:32 år gammel
  • Valgdistrikt:Akershus amt

Falsen kan også ha påvirket utformingen av Grunnloven som leder for konstitusjonskomitéen og som visepresident (1.uke) og president (5.uke) for riksforsamlingen. Hans myndige lederstil og hans evne og vilje til å presse gjennom sine synspunkter må ha vært en av grunnene til at forsamlingen lyktes i å utforme grunnloven i løpet av seks hektiske uker. Dette var nok også noe av det som gjorde Falsen omstridt. Mens han i tilhengernes øyne var ”den herlige Falsen”, var han for sine motstandere en arrogant fanatiker.

Sensommeren 1814 ble Falsen utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, og holdt seg en tid utenfor politikken. Senere vendte han tilbake og ble da en av Carl Johan og regimets mest lojale støttespillere. Mange har tolket dette som en holdningsendring hos Falsen, men Falsen hadde alltid forsvart en sterk kongemakt. Han hadde også et aristokratisk grunnsyn. På samme måte som han hadde sluttet opp om den dansk-norske staten og om Christian Frederik, støttet han nå det nye regimet. Noen betraktet ham som Carl Johans spion, og mistankene ble ikke mindre da han i 1822 ble utnevnt til generalprokurør med tilsynsansvar for det norske embetsverket.