Carsten Tank tilhørte en borgerskapsfamilie som siden 1720 hadde drevet næringsvirksomhet i Fredrikshald (Halden). Virksomheten omfattet trelast, sagbruk, rederi og sukkerraffinaderi og ble i Carstens tid utvidet til også å omfatte store jordeiendommer, et tobakkspinneri og flere sagbruk og skip.
Tank var ingen politiker, men en mektig forretningsmann strategisk bosatt nær svenskegrensen. Ingen høytstående personer besøkte Fredrikshald uten å avlegge et besøk på Tanks herregård, Rød. Hit kom Christian August dagen før han reiste til Sverige for å bli svensk kronprins, og hit kom også prins Christian Frederik våren 1813 etter å ha krysset Kattegatt forkledd som matros. Naturlig nok ble Tank trukket inn i de politiske hendelsene våren 1814. I unge år hadde han beskrevet den dansk-norske unionen som en ulykke for landet. Ja, han hadde endog forhandlet med den svenske generalen Armfelt om støtte for å oppløse den. Senere var han mer vaklende. I tiden frem til 1807 og i tiden etter 1811 sluttet han lojalt opp om den dansk-norske helstaten, mens han i 1809 sannsynligvis støttet Wedels forslag om en norsk-svensk union under prins Christian August. Det skulle likevel ikke noen stor charmoffensiv til før Christian Frederik vant ham over på sin side. I februar 1814 møtte han på Notabelmøtet og senere samme år kom han med i Christian Frederiks regjeringsråd. Det gikk imidlertid ikke lenge før Tank igjen "skiftet side". 27. juli samme år søkte han avskjed fra sin stilling og allerede 3. august møtte han hos Carl Johan for å overbringe et fredsforslag til norsk side. Tidligere på sommeren hadde han for øvrig ført samtaler med den svenske greven Spens og den engelske diplomaten Morier.
Tank var omstridt i 1814 og har også i ettertid vært hardt dømt. Enkelte har sett på han som en forræder eller en som kun var opptatt av å holde seg inne med makthaverne. Bildet er lite nyansert. Riktignok sviktet han kong Christian Frederik og selvstendighetslinjen, men på den annen side utviste han stor innsats for å berge Grunnloven. Av befolkningen i Fredrikshald og Fredrikstad fikk han også fornyet tillit og møtte flere ganger på Stortinget etter 1814. Som den største delen av borgerskapet fikk også Tank store økonomiske problemer i kjøvannet av Napoleonskrigene, og i 1828 måtte han overlate roret til skifteretten. En søknad til Regjeringen om pensjon ble avslått.