100-årsjubileet for samefolket

Mandag 6. februar markerte Eidsvoll 1814 samefolkets dag og 100-årsjubileet ved at fylkesmannen i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland, heiste det samiske flagg i hoved-flaggstanga foran Eidsvollsbygningen – for første gang i historien.

  • Samisk_flagg_pa_Eidsvoll_1814.jpeg

Bakgrunn:

Det ligger mye symbolikk i flaggheisingen da tiden etter 1814 ikke var en god tid for samefolket. Grunnloven og dannelsen av en selvstendig stat ga grobunn for idealet om en nasjon – ett folk i et avgrenset Norge – og harmonerte dårlig med en urbefolkning som levde grenseoverskridende i fire land, med sin egen kultur og eget språk. Den unge nasjonens søken og definering av det norske la grunnlag for fornorskingsprosessen overfor samefolket.

6. februar 1917 åpnet samefolkets første landsmøte. På agendaen var spørsmål rundt samiske rettigheter og kultur, og markerer begynnelse på gjenreising av samisk stolthet og kultur.

Når vi, på 100-årsjubileet for samefolket, heiste det samisk flagg ved akkurat Eidsvollsbygningen, ligger det mye symbolikk om anerkjennelse, respekt for samisk egenart og kultur i dette.


Valgerd Svarstad Haugland, Fylkesmann i Oslo og Akershus sin tale:

En av de tingene som jeg syns er litt morsomt å minne på når vi skal feire dette hundreårs-jubileet for det førte landsmøtet for samene er at det var ei kvinne som var pioner for å få dette til. I motsetning til her på Eidsvoll der det bare var mannfolk, så var det altså ei kvinne Elsa Laula Renberg som tok initiativ til samelandsmøtet for hundre år siden.
Hun var ei modig og flott kvinne, hun var ei seksbarnsmor, veldig mage kvinner på den tiden enten var de mødre eller så var de aktivister. Men hun hadde en mann som var likestillingsorientert og som ga henne den friheten hun trengte for å drive en aktiv kamp for samenes rettigheter. Og det krevde stort mot som kvinne i en mannsorientert tid og som representant for en minoritet å stå opp mot storsamfunnet. Og det som skjedde i 1917 markerer starten av en gjenreising av det stolte, samiske folket. De hadde vært undertrykt lenge og ble det ganske lenge etter dette. Men senere ble de stolte av både samekoftene sine, av musikken sin, av joiken sin og det som var deres kultur.
Men vi som kjenner litt til historien vet at de var gjennom mange ganske harde år, og det er til og med i dag noe diskusjon omkring den samiske kulturen. Men retten til sitt eget språk, og det som var en av hovedsakene i 1917 det var jo retten til land og vann. Og det er jo en rett som vi diskuterer stadig vekk. Jeg husker da jeg var på Stortinget var samenes rett til land og vann en problemstilling som ble fokusert på mange ganger.

Jeg har ikke gått i mange demonstrasjonstog i mitt liv, det må jeg ærlig innrømme, det første toget jeg gikk i var mot utbygging av Alta-vassdraget. Da var jeg student i Alta og levde i Finnmark i fire år. Og det var mange samer i min klasse men jeg så de nesten aldri i samekofte. I dag hvis det er noe som skal feires så brukar en samekofte med stolthet - så det har skjedd mye på disse årene til og med fra slutten av 70-tallet og frem til i dag.
Elsa Laula Renberg, vi har mye å takke henne for, som ei foregangskvinne, som ei kvinne med mot til å stå for sine meninger, og som vi kvinner i dag og kan og læra av i forhold til hennes kamp. Og dere som er unge, dere forstår kanskje ikke så veldig mye av at mange kvinner har kjempa for å få være både fylkesmenn, stortings-representanter, aktive i yrkeslivet for det er en selvsagt ting i dag, men det var ikke selvsagt for hundre år siden, og det var heller ikke heilt selvsagt for femti år siden. Så verden går videre - vi gratulerer med samens dag, vi gratulerer med hundreårs-jubileet.


Jeg har lyst å si noen få ord til når vi ser dette flotte flagget. Det burde jo vært litt vind i det så dere ser fargene og mønsteret. Men den grønne fargen den symboliserer plantene og naturen som livgivende. Ringen er et symbol for det åndelige som binder sammen de fire elementene, blått står for vannet som livseliksir, rødt står for varmen og kjærligheten. Gult står for sola som igjen står for livet selv. Det samiske flagget er felles for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland – og et fellessymbol for heile det samiske folket.  Et folk i fire land og i Norge som vi er veldig stolte av.

Bård Frydenlunds, direktør ved Eidsvoll 1814 sin tale:

Takk alle sammen for fremmøtet. Ordførere, fylkesmann og kjære skoleelever – velkommen hit til Eidsvoll 1814, rett utenfor vårt nasjonalmonument Eidsvollsbygningen.
17.mai feirer vi grunnloven hvert år, som i 1814 ga oss stor grad av frihet til å bestemme selv og ga hver enkelt nordmann vern om friheter og rettigheter, men også plikter til som aktive medborgere å avgi stemme til sin egen nye nasjonalforsamling Stortinget. Det ga et godt grunnlag for utvikling for det norske folkestyret vi har i dag og grunnsteinen for det ble lagt her med riksforsamling og grunnlov på Eidsvoll Verk for snart 203 år siden.
Men selv om grunnloven og norsk selvbestemmelse var sjumilssteg i demokratisk retning, var det langt fra en perfekt samfunnsorden sett med våre øyne i 2017. Grunnloven ble skapt på seks korte uker, og hadde sine hull og svakheter. Vi kjenner særlig § 2 i grunnloven, som utestengte jøder og munkeordener fra Norge. Og det tok nesten hundre år før kvinner fikk stemmerett, først i 1913.
Mindre kjent er § 50 som i realiteten utestengte samer i Finnmark fra å kunne stemme. Samene betalte skatt og hadde rettigheter, men fikk likevel ikke stemme. Det henger sammen med manglende kunnskap – ingen fra Nord-Norge rakk fram til riksforsamlingen. Hadde riksforsamlingens medlemmer vært klar over rettighetsmennenes stilling i Finnmark, ville de blitt gitt stemmerett på lik linje med de andre skattebetalende gruppene allerede i 1814. Det tok flere år før stemmeretten ble innvilget. Men stemmerett løste langt fra alle problemer og utfordringer samene hadde, og utviklingen av den norske nasjonalstaten gikk ofte på bekostning av utkantgrupper, deriblant samene. Både henrettelsene av Mons Somby og Aslak Hætta i 1854 etter Kautokeino-opprøret, fornorskningspolitikken som fulgte opp til helt til etterkrigstida som gikk på bekostning av samisk språk og kultur, og Alta-konflikten på 70- og 80-tallet, viser at den norske stat opp gjennom historien har satt hardt mot hardt for å gjennomføre en politikk på bekostning av minoriteters og urfolks rettigheter, overfor et grenseoverskridende folk som ikke har passet inn i alle kategorier i den norske nasjonalstaten.
Men i dag feirer vi Samefolkets dag – samenes nasjonaldag. Det er hundre år siden samiske representanter møttes i Metodistkirken i Trondheim for å danne et samisk landsmøte som ble en tidlig forløper til det vi i dag kjenner som Sametinget. Her samlet omkring 150 samiske kvinner og menn seg for å drøfte eget samisk skolevesen, trusler mot reinbeiteområdene, nye lover og hvordan man best kunne organisere seg framover. Denne samenes grensesprengende riksforsamling er et symbol for samisk forbrødning og kulturelt fellesskap og dagen har blitt en samlende dag. Dagens og årets jubileum gir oss mulighet til både ettertanke og feiring – en feiring vi her på Eidsvoll ønsker å markere i dag med flaggheising sammen med politiske myndigheter. Etter flaggheising vil vi få høre den samiske nasjonalsangen fremført av elever fra Eidsvoll, og til slutt får vi samiske ord for dagen av Lars Jonas Westerfjell fra Norske Samers Riksforbund.
Det er en stor ære å gi ordet til fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som selv var en aktiv støtte for bruken av det samiske flagget som kulturminister. Værsegod!

Lars Jonas Westerfjells tale:

Fylkesmann, ordførere og andre gjester: Lahkoe bjejjine! Gratulerer med dagen, samenes nasjonaldag. Takk for en flott utført sang fra dere elever. Jeg skjønte ikke så mye av det dere sang, men det er nok fordi dere sang på nord-samisk og jeg kan sørsamisk så det blir omtrent som norsk og tysk i sammenligning. Det sier også noe om mangfoldet også innad i den samiske kulturen. Det er mange språk innenfor der.
Som de andre talerne har vært inne på så er dette en begivenhetsrik og historisk dag. 100års-jubileet feires i dag og resten av uka rundt om i hele landet og i sápmi. Og det er ekstra artig at vi markerer starten på jubileet ved å heise det samiske flagget nettopp her foran Eidsvollsbygningen. Denne gesten bidrar til anerkjennelse og respekt for den samiske befokningen. Flere av temaene Elsa Laula Renberg og de andre samene disktuerte i Trondheim for nøyaktig hundre år sidan er fortsatt aktuelle i dag. Fortsatt er det desverre slik at enkelte steder får ikke samiske barn undervisning i samisk: Reineiere slåss om tilstrekkelig beite til sine dyr på grunn av inngripener i beiteområder av store selskaper som skal lage vindmøller, vannkraft og hytteområder. Fortsatt er det også slik at enkelte steder blir samer mobbet og ikke tatt på alvor.  Samisk språk og kultur har flere identitetsmarkører, og dersom vi fjerner flere eller et av disse tannhjulene så stopper hele maskineriet opp, og den samiske kulturarven vil stoppe opp og dø.
La oss nå feire samenes nasjonaldag og hundreårsjubileet, og samtidig må vi håpe at utviklingen for samisk språk og kultur går raskere og i en mer positiv retning enn det har gjort de siste hundre åra.
Giitu (takk – sørsamisk)